Breslamjakt på Dovre

På bunnen av vannet foran Snøheim ligger sedimenter som er 11 000 år gamle. På denne turen kan du se hvor de kommer fra.

Start ved Snøheim og følg stien på sørsiden av den lille innsjøen foran hytten. Hvis du stopper der hvor stien går akkurat ved vannet, vil du se at steinene er dekket av et finmalt pulver. Slike ørsmå steinpartikler – sedimenter – dekker hele bunnen av innsjøen. De eldste sedimentene har ligget der i 11 000 år, og det fylles stadig på med nye.

Vannet i innsjøen ved Snøheim kommer via Stridåtjørnin fra Istjørni, som ligger ved enden av isbreen inne i Snøhetta-massivet. Sedimentene du nettopp så, har fulgt med elven hele veien nedover.

Følg stien videre nordvestover mot Snøhetta. Etter 2,5 kilometer kommer du til elven som renner fra Istjørni og ned mot Stridåtjørnin. Også her kan du se at bunnen er dekket av sedimenter – eller bremel eller breslam, som det også kalles. De små partiklene er gjerne mindre enn 0,1 millimeter, og det er denne finmalte steinen som gir brevann den karakteristiske, blågrønne fargen.

Følg elven videre oppover til Istjørni. Nå står du ved kilden til vannet nede ved Snøheim. Isbreen som kalver i vannet gnisser og gnurer på fjellet under, og ørsmå steinpartikler strømmer ut med smeltevannet.

Så lenge vannet er i bevegelse, som i elven, fortsetter de små steinpartiklene med strømmen, men når vannet blir stående i ro nede i innsjøen, daler de mot bunnen. Der blir de liggende som lag av sedimenter fra ulik tid – et arkiv over breens historie. Sammen med dem ligger det organisk materiale, som for eksempel bjørkeblader og mose. De kan dateres med C-14, og dermed vet man også hvor gamle de ulike sedimentlagene er. Ved å studere sedimentene på bunnen av innsjøen kan breforskerne finne ut hvordan breen har variert de siste 11 000 årene.

UiB/Turspor: Kerim Nisancioglu og Ellen Viste