Smeltevann fra breer transporterer store mengder breslam. Dette slammet består av fine sedimenter som blir produsert under breen når den beveger seg over underlaget. Det er disse partiklene som gir brevannet en flott blågrønn farge.
Hvis du står ved Snøheim og ser opp mot Snøhetta vil du se hvordan smeltevannet fra breen ved foten av fjellet blir ført fra brefronten og helt ned til innsjøen som ligger like ved hytten. Det er dette smeltevannet breene utnytter for å kvitte seg med de fineste sedimentene de produserer, det som kalles bremel eller simpelthen slam. Ved å analyserer dette slammet kan vi si noe om historien til breen tilbake i tid.
Breer endrer seg over tid, men hvordan vet vi egentlig det?
Breer produserer sedimenter som de kvitter seg med på ulikt vis. Slike sedimenter er gjerne mindre enn 0,1 millimeter og de gjør at elva gjerne har en gråaktig farge. Når breelva, fulladet av «ferske sedimenter», når fram til innsjøen avtar hastigheten raskt og sedimenter daler ned på bunnen (nesten som snø om vinteren). Denne gradvise lagringen av stadig nye sedimenter danner grunnlaget for et fantastisk arkiv som gjør at vi kan finne ut av hvordan breen har variert bakover i tid, så lenge den har avsatt sedimenter og så lenge innsjøen har eksistert. Å dekode forholdet mellom sedimenter avsatt i innsjøen slik at de kan fortelle oss noe om breens størrelse og aktivitet beror på at vi klarer å identifisere hvilken del av sedimentene som best representerer breaktivitet. Dette klarer vi ved å foreta ulike fysiske målinger av sedimentene som kan inkludere magnetiske eller også geokjemiske egenskaper. I tillegg til å kartlegge sedimentenes fysiske egenskaper må vi også vite noe om tid.
Bre ved Snøhetta.
Foto: Kerim Hestnes Nisancioglu (CC)
Når ble sedimentene i innsjøen avsatt?
De eldste sedimentene på bunnen av innsjøen foran deg er om lag 11 000 år gamle. Dette vet vi fordi det ikke bare er sedimenter fra breen som fraktes inn i innsjøen, men også organisk materiale som for eksempel blader fra bjørketrær, mose eller busker. Disse bladene inneholder et radioaktiv isotop (14C) som kan brukes til å datere alderen på bladet. Å sikre en alder på sedimentene som er avlagret i bunnen av innsjøen betyr at variasjonen i breproduserte sedimenter kan følges langs en tidsakse. I motsetning til morener, som gir et avgrenset bilde av breens utbredelse, åpner innsjøsedimenter muligheten for å skrive en uavbrutte historie over breens aktivitet 11 000 år med breutbredelse ligger på bunnen av innsjøen som du nå står foran, ikke dårlig eller hva?
Spørsmål/Utfordring:
Se på breen foran deg og på bildet. Kan du forklare hvordan breen påvirker mengden og fargen på smeltevannet i elven? Hvordan kan dette kobles til variasjoner i breen over tid? Ta gjerne ett bilde av breen fra der du står for å sammenligne med bildene fra tidligere år.